Telinet - Kronikk

Hva innebærer selskapsmessig og funksjonelt skille?

I forrige uke ble det klart at det er flertall på Stortinget for å støtte regjeringens forslag om selskapsmessig og funksjonelt skille for nettselskaper.

Kort fortalt innebærer dette at nettselskaper ikke skal kunne drive konkurranseutsatt virksomhet med samme folk, systemer og selskap som de har monopol på å levere nett-tjenester fra.

Telinet støtter dette forslaget. Det er vanskelig å være 100% nøytrale når samme personen i det monopolbeskyttede nettselskapet også skal tjene den konkurranseutsatte kraftdelens interesser. Det er også fort gjort at det blir kryssubsidiering når tjenestene ligger i samme selskap eller to selskaper med samme eier deler disse funksjonene. Vi forstår at det er problematisk for de minste nettselskapene at dette kan føre til en kostnadsøkning. Likevel bør det veie langt tyngre at kraftbransjen er i endring og at alt bør legges til rette for ny fornybar energi og full konkurranse uten at det oppstår interessekonflikter. Vi har tidligere skrevet om at Fremtidens kraftmarked vil gagne strømkunden. Nettselskapene skal være «usynlige» tilbydere av et nett som fungerer normalt og ideelt sett ikke ha noen kundekontakt.

 

Publisert: 21. mars 2016 | Konkurranse, Kronikk, Politikk | Kommentarer er skrudd av for Hva innebærer selskapsmessig og funksjonelt skille?

Fremtidskonferansen 2015: Løsninger og tanker om energi og IT

Av ENØK-ansvarlig i Telinet Jan Kristian Mardal

Telinetbloggen Fremtidskonferansen

Når Telinet Energi tar turen til Fremtidskonferansen i Halden i mai, er det spesielt tre spådommer for fremtiden vi merker oss.

Halvparten av alle jobber vil forsvinne i løpet av ett eller to tiår, som følge av IT-basert automatisering. En studie fra Universitetet i Oxford har vurdert 700 jobber og deres sannsynlighet for å bli automatisert. Studien viser at det er stor sannsynlighet for at jobber som modeller, bibliotekarer og telefonselgere vil forsvinne, mens det er også en betydelig sjanse for at mange ingeniør- og juristjobber også vil forsvinne. Torgeir Waterhouse fra IKT Norge mener at man skal ha en positiv innstilling til utviklingen. Alle framskritt er uunngåelige og man må utnytte potensialet. Vi finner det kanskje litt skremmende, og lurer på om dette vil bety fete lommebøker for eierne av datamaskinene, men at et slikt «fremskritt» kanskje for første gang i historien egentlig representerer et tilbakeslag for samfunnet, for alle som mister sine jobber og får hverdagen preget av lediggang.

Lock Vredenberg fra IBM følger opp og forteller om IBMs Watson-program og hvordan kognitiv IT vil gjøre det mulig for datamaskiner å lære all informasjon, vurdere informasjon og ta beslutninger på våre vegne. Watson skal lære seg berøring, syn, lukt, hørsel og smak. Watson skal ta beslutninger for deg i en kompleks Big Data verden. Om fem år vil byen via Watson og Sensing Cities vite hva som er innbyggernes behov, her og nå. Flere og flere produserer elektrisitet fra sol, vind og vann. Energien blir smart. Innbyggerne får personalisert energi når de trenger det, til rett pris, med optimal utnyttelse. Smarte bygg vil lære. Bor du i 5. etasje vil heisen gå til 5. etasje uten at du trykker på knappen. Skal du ta bussen, kommer bussen når du har behov for transport. Alle vil ha tilgang til all informasjon via Watson-app. Og storebror Watson vil se deg, tenker vi.

Johannes Trüby fra International Energy Agency har både gode og dårlige nyheter om forventet global energibruk – mest dårlige. Fossil energi subsidieres fire ganger så mye som fornybar energi i verden. Samtidig viser økt fokus på energieffektivisering resultater.

De globale CO2-utslippene øker fortsatt, og de fleste store utslippslandene øker utslippet. Veksten i etterspørselen etter energi vil avta noe i Kina mot 2040, mens India, Sørøst-Asia, Midt-Østen og deler av Afrika og Latin-Amerika vil ta over som motor i global energietterspørsel.

Det må investeres fire ganger så mye i fornybar energi for å nå togradersmålet i 2040. Det kan man se langt etter hvis ikke det kommer klare retningslinjer fra klimatoppmøte i Paris i 2015.

Følg nyheter om energi og miljø også på    Twitter/Telinet    Facebook/Telinet    Google+/Telinet

Publisert: 22. mai 2015 | Enøk, Fornybar energi, Klima, Kronikk | Kommentarer er skrudd av for Fremtidskonferansen 2015: Løsninger og tanker om energi og IT

En titt på 2014

fornybar energi

Når Telinet Energi nå tar et tilbakeblikk på 2014, ser vi et spennende år. Dette gjelder også innenfor vår bransje, som vi definerer som kraft og miljø.

Elbil
Som vi skrev i forrige tilbakeblikk gikk Norge inn i året med rekordstort salg av elbiler. I mars kunne Grønn Bil melde om at suksessen fortsetter og at det var en elbil (Leaf) som var 2014 sin hittil mest solgte personbil. Tesla og BMW hadde også godt salg av sine elbiler i fjoråret.

Bransjereguleringer
Første halvår var det høringsrunde på en forskrift som kunne forby forskuddsbetaling av strøm. Gjennom høringen fremkom det at et slik forbud kunne være kritisk for konkurransesituasjonen i markedet og dermed ramme forbrukerne. Dette førte til at NVE trakk forslaget og så på andre reguleringer av strømfakturering.

I mai la Reitenutvalget frem sin rapport. Utvalget foreslo å styrke konkurransen og hindre kryssubsidiering ved å pålegge også små aktører selskaps- og funksjonsmessig skille mellom monopolvirksomhet og konkurranseutsatt næring. Dette gjelder for eksempel for nettleverandører som også er kraftleverandører. Forslaget er etter Telinets mening fornuftig og vil også være en god tilpasning til de kommende endringene i kraftmarkedet som vi har omtalt tidligere.

Til nå har Konkurransetilsynet hatt den offisielle kraftprisoversikten. Det ble klart at Forbrukerrådet fra sommeren 2015 skal ta over dette ansvaret og det ble i denne forbindelse varslet endringer i oversikten. Forbrukerrådet og NVE ga uttrykk for at strømkunder i dag blir lurt siden mange betaler mer enn nødvendig for strømmen, og dette førte til kraftig reaksjon fra lederen i Energi Norge. Han fremhevet at ulike produktegenskaper verdsettes ulikt blant kundene.

Priser og Telinet Energi
Det har vært mildt vær og lave priser gjennom hele året. Telinet er stolt over å være prisvinner basert på Konkurransetilsynet sine målinger både av produktet Telinet Online, Telinet Spotpris Online og Telinet Fastpris.

Telinet har hatt et spennende år der vi har jobbet mye med å gi en god kundeopplevelse, blant annet gjennom styrking av kundefordelsprogrammet. Vi har også satset mer på ENØK og elsykkel og lanserte på slutten av året nye sider for el-sykkel.no og Telinet Miljøprodukter.

Internasjonale forhold
Det har vært et svært turbulent år, noe som også har påvirket kraftsektoren. Den pågående konflikten mellom Ukraina og Russland har ført til usikkerhet rundt tilgangen på russisk gass i Europa. Vi ser også at det markante fallet i oljepris har store konsekvenser. På den ene side er det negativt for klimaet at tilgangen på fossil brensel har blitt billigere. På den annen side vil en høy oljepris på lang sikt føre til at lite tilgjengelig olje blir liggende fordi det ikke er lønnsomt å ta den opp. Utbyggingen av alternative, fornybare energikilder er i god utvikling. KLP bestemte på slutten av året å trekke investeringer ut av kull og inn i fornybar, men Oljefondet valgte å ikke forplikte seg til det samme. Andre spennende klimanyheter i 2014 var nye EU-mål og den historiske avtalen om reduksjon i klimautslipp mellom Kina og USA.

 

Vi er nå godt i gang med 2015 og håper på roligere internasjonale forhold og sterk økning i produksjon av fornybar energi!

Publisert: 16. januar 2015 | elbil, Fornybar energi, Kronikk, Politikk | Kommentarer er skrudd av for En titt på 2014

Oljefondet trekker ikke ut kullinvesteringer

Ekspertgruppen anbefaler ikke at Oljefondet automatisk trekker seg ut av kullinvesteringer. Dette fordi de mener at fondet ikke skal brukes som et klimapolitisk verktøy.

Telinet kull

Et par uker etter at KLP kunngjorde at de trekker ut kullinvesteringer har en ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartement lagt fra sin anbefaling til Oljefondet. Fordi de mener at kullinvesteringer ikke kan regnes for å være i strid med en allmen etikkoppfatning konkluderer ekspertgruppen med at Oljefondet ikke automatisk bør trekke seg ut fra investeringer i kull og petroleum. I stedet foreslås det at Oljefondet skal utelukke investeringer i selskaper det etter en samlet vurdering er en stor risiko for at utgjør en betydelig klimarisiko. Dessuten anbefaler de at Oljefondet rapporterer om sin totale karboneksponering.

Rapporten har høstet sterk kritikk fra miljøorganisasjoner. WWF stiller spørsmål ved hvor stor miljøskade et selskap skal gjøre før man trekker seg ut hvis ikke kullkraft er ille nok. Frederic Hauge i Bellona sier at Norge snarest må trekke våre sparepenger ut av forurensende kullindustri som ikke har karbonfangst- og lagring dersom vi skal hevde å være en pådriver i klimaspørsmål. Han legger vekt på at verdens største statseide fond setter agendaen internasjonalt. Zero påpeker hvordan Norge kan være med på å marginalisere kullsektoren ved å gi det viktige signalet det er å trekke seg ut av disse investeringene. Framtiden i våre hender er også skuffet. De har foreslått at Oljefondet trekker ut de 82 milliardene som er investert i 156 selskaper som har 30-100% av sin inntekt fra kull.

Etter en spennende klimamåned, var ekspertgruppens rapportfremleggelse en nedtur. Det er utrolig mange gode prosjekter med fornybar energi der ute, og flere legges ned på grunn av manglende investeringer. Telinet Energi støtter fullt ut at Oljefondet trekker ut kullinvesteringer og reinvesterer dette i gode prosjekter innen fornybar energi.

Se mer om Telinets miljøengasjement.

 

 

Publisert: 4. desember 2014 | Fornybar energi, Klima, Kronikk | Kommentarer er skrudd av for Oljefondet trekker ikke ut kullinvesteringer

En spennende klimamåned

Vi i Telinet har fulgt spent med på de små og store grepene som er tatt for miljøet både nasjonalt og internasjonalt siste måneden.

Da november startet, hadde EU nettopp lagt frem sine klimamål før 2030. Denne innebar tallfestede reduksjoner i klimagassutslipp i tillegg til en økning i fornybarandelen og energieffektivisering, men mange mener at målene ikke var ambisiøse nok.

En uke senere kom FNs klimapanel sin femte klimarapport. Den konkluderte ikke overraskende med at klimaendringene er menneskeskapte og at situasjonen er alvorlig. På den positive siden slår rapporten fast at det ikke er for sent å gjøre noe, men at det må gjøres nå. En viktig presisering var at dette også dreier seg om rettferdighet mot de fattigste som blir rammet verst av klimaendringer.

November var også måneden da USA og Kina ble enige om klimatiltak. Det vesentlige i avtalen var at USA vil kutte sine klimagassutslipp til mellom 26 og 28 prosent under 2005-nivå, og at Kina sine CO2-utslipp skal slutte å stige etter 2030. Kritikere hevdet at målene ikke var gode nok og at det innebærer for liten grad av forpliktelse. Andre hevder at dette kan være det største som har skjedd i klimakampen, og at det kan danne grunnlag for enighet på klimatoppmøtet i Paris til neste år. USA og Kina står til sammen for nesten halvparten av verdens CO2-utslipp.

I mindre målestokk fikk Bellona en fjær i hatten når Ukraina nå har invitert dem til å åpne kontor i Kiev for å kunne rådgi myndighetene i spørsmål om klima og energi.

På hjemmebane var det en svært vellykket Zero-konferanse der det definivt ble slått fast at fremtiden er elektrisk. En av målsettingene Zero foreslår er at hele nybilparken fra 2020 består utelukkende av elbiler og ladbare hybridbiler.

I Norge var det også en oppsiktsvekkende nyhet da KLP (Kommunal Landspensjonskasse) kunngjorde at de trekker seg ut av selskaper som har en vesentlig del av sine inntekter fra kull og vrir over til investeringer i fornybar energi. Om Oljefondet følger den samme linjen vil det virkelig monne.

Telinet Energi mener at Norge har et ansvar for å gå foran med et godt eksempel og at investeringer i fornybar energi er blant de viktigste tiltakene vi gjør. Med en fornybarandel på 13% har vi mye å ta tak i.

Publisert: 28. november 2014 | Enøk, Fornybar energi, Klima, Kronikk | Kommentarer er skrudd av for En spennende klimamåned

Det grønne skiftet

Telinetbloggen Zero-konferansen

Er det noe siste dag av Zero-konferansen viser, så er det at fremtiden er elektrisk.

Telinet Energi har vært på årets Zerokonferanse, og ENØK-ansvarlig Jan Kristian Mardal oppsummerer inntrykk.

Temaet for årets konferanse er «Det Grønne Skiftet». Dagen starter med hydrogenbusstur til Powerhouse Kjørbo og omvisning på bygget som er Norges første renoverte plusshus. Det vil si at bygget produserer mer energi med solceller på taket i sitt livsløp, enn bygget forbruker i rehabilitering, drift og rivning.

På konferansen får vi høre at det må satses tungt på sykling, gange og kollektivtransport, men at mange reiser allikevel vil skje med bil i 2030. El- og hydrogenbiler er de eneste billøsningene som kan ta oss til nullutslippssamfunnet. Kommunene tenker framover. Oslo presenterer ambisjoner og planer for hvordan hovedstaden skal klare 50% utslippskutt innen 2030. Bergen og Akershus bygger transportkonsepter som peker mot 2030 og 2060. Kristiansand bygger neste generasjons energisystemer med oppvarming av bygg med saltvann fra 150 meters dyp i fjorden og ferskvann fra Otra, elva som renner gjennom byen.

Siemens viser bilder fra deres prosjekt med trailere med stativ (pantograf) på taket til elektriske vaiere, som en trikk i urbane strøk. ABB forteller om sine planer for batteridrevne skip i innseilingen og lading med landfast strøm i havnen. Telenor forteller om deres telefonbankvirksomhet som gir fattige folk tilgang til et moderne finansielt system, og muligheter for å betale for leie av deres solcellepaneler, lys og vifter i rurale områder. Differ forteller om hvordan de leier ut solarpaneler med tilhørende husholdningsapparater med finansieringsløsning pr telefon i Kenya. Scatec Solar eksporterer solkraftverk globalt. Utenriksminister Børge Brende forteller om hvordan andre lands ministre ser til Norge og spør hvordan vi har fått i gang det imponerende salget av el-biler. Kina gjør som Norge og fjerner merverdiavgift på el-biler.

Det skjer ting. Det grønne skiftet er på vei.

Følg også med på klima- og energinyheter i Telinet/Twitter og Telinet/Linkedin

Publisert: 16. november 2014 | Enøk, Fornybar energi, Klima, Kronikk, Telinet Energi | Kommentarer er skrudd av for Det grønne skiftet

Solfangere og solceller – Hva er forskjellen?

Av Telinets ENØK-ansvarlig Jan Kristian Mardal
Av Telinets ENØK-ansvarlig Jan Kristian Mardal

Av Telinets ENØK-ansvarlig Jan Kristian Mardal

Telinetbloggen solenergi

Solenergi kan benyttes ved hjelp av solfangere og solcellepaneler. Hva er forskjellen på disse to systemene? Jo, mens solfangere varmer opp vann, lager solceller elektrisitet.

Solvarmeanlegg kan brukes til å varme opp tappevann og til romoppvarming i bygg. Et solvarmeanlegg består av en solfanger, en varmtvannstank, et distribusjonssystem for varmt vann rundt i bygget og et styringssystem. I Norge vil et godt dimensjonert system for bolig kunne produsere 300-700 kWh pr kvadratmeter solfangerareal i året. Solfangere egner seg spesielt godt i kombinasjon med vannbåren gulvvarme og oppvarming av basseng, for de som har det.

Solceller omdanner derimot solenergi til elektrisitet, og kan brukes til å dekke deler av strømforbruket i hjemmet. Energiproduksjonen over året avhenger av solinnstrålingen. Et solcelleanlegg sørøst i Norge kan produsere nesten på nivå med et anlegg i Syd-Tyskland. Det er mulig for en bolig med et solfylt tak med plass til cirka 13 kvadratmeter paneler å produsere cirka 2.000 kWh. Hvis man har 100 kvadratmeter tilgjengelig, er det mulig å produsere omtrent 15.000 kWh årlig, og kanskje være selvforsynt med strøm fra mars til oktober. Midlertidig overproduksjon kan selges ut på nettet. Solcellepaneler kan også brukes som taktekke i stedet for taksten. Dette er med å redusere investeringen ved nybygg. Enkelte legger også solcellepaneler på sin sydvendte garasje for lading av el-bilen sin.

Vi var tidlig ute i Norge på 80-tallet, da vi tok i bruk solcellepaneler på avsidesliggende hytter uten tilgang til strøm. Siden har vi sakket akterut i solenergibruken i Norge i forhold til land vi bør sammenligne oss med. Dette er mye på grunn dyr teknologi og komparativt billig strøm fra nettet. Tilskuddsordninger i andre land og dermed økt produksjon av solcellepaneler har de siste årene drevet prisen på løsninger for solenergi stadig nærmere lønnsomhet, også i Norge.

Mengden solenergi som treffer Jorden i løpet av ett år, er om lag 15 000 ganger større enn hele verdens årlige forbruk av primærenergi. Det sier noe om hvilke globale muligheter for energiforsyning som ligger i solenergi når solfangere og solcellepaneler når lønnsomhet.

Kilder: Enova, Elbilforeningen og Norsk Solenergi.

Følg interessante temaer om strøm og klima også på Telinet/Google+ og Telinet/Twitter

 

Publisert: 13. november 2014 | Enøk, Fornybar energi, Kronikk, Telinet Energi | Kommentarer er skrudd av for Solfangere og solceller – Hva er forskjellen?

Det kan bli lønnsomt å produsere egen strøm

Av Telinets ENØK-ansvarlig Jan Kristian Mardal

Det er fullt mulig i dag å installere et solpanel eller en vindmølle på taket og en avansert måle- og styringsenhet (AMS) i sikringsskapet, som muliggjør salg av strømmen du ikke bruker selv til nettselskapet. Det vil bli installert AMS i alle norske husholdninger innen 2019.

Den egenproduserte strømmen kan gi lys og varme i huset, lade elbilen, drive en garasjeportåpner eller redusere strømregningen ved salg av strøm til strømselskapet.

Egen strømproduksjon for salg til netteier, er allikevel neppe noe å leve av for husholdninger. Netteiere betaler kun gjeldende områdetimepris på Nord Pool Spot, samt en tilleggsgodtgjørelse for nettleie som for tiden utgjør 4,25 øre per kWh. Det er ikke spesielt godt betalt i forhold til en investering i solcelleanlegg på ca 50.000 kroner, men det er et godt supplement når man har overskuddsproduksjon en varm julidag.

Det kan derimot på sikt bli økonomisk lønnsomt for husholdninger å dekke sitt eget forbruk med solkraft dersom myndighetene velger å subsidiere solcelleanlegg, slik man gjorde med luft-til-luft varmepumper for noen år tilbake. Prisen på solcelleanlegg har også halvert seg på to år. Dette kan bidra til at man når lønnsomhet for husholdninger med egen strømproduksjon.

TU.no forteller i denne artikkelen om en av landets første boligeiere som leverer strøm til nettet.


Publisert: 14. mars 2013 | Enøk, Fornybar energi, Kronikk, Telinet Energi | Kommentarer er skrudd av for Det kan bli lønnsomt å produsere egen strøm

Smarthuset gir eieren kontroll, energireduksjon og energiproduksjon

En nær fremtidsvisjon av Jan Kristian Mardal, ENØK-ansvarlig i Telinet Energi

Med enkelhet kan huseieren kontrollere lys, varme, strømforbruk, persienner, garasjeport, kamera, ventilasjon, lyd og bilde i boligen, fra fast eller mobil enhet.

Smarthuset har som alle norske hjem innen 2019, en avansert måle- og styringsenhet (AMS) som viser huseier og strømselskap energiforbruket fra time til time.

Systemet kommuniserer med hvitevarer som kjøleskap, fryseskap, oppvaskmaskin, vaskemaskin og varmtvannstank, og sørger for at det brukes minst mulig strøm når den er som dyrest om morgenen og på ettermiddagen.

Lyset slukkes i rom som ikke brukes. Varmen skrus ned når man ikke er til stede. Overskuddsstrøm fra solpaneler og vindmølle selges automatisk til strømnettet.

Huseieren forlater boligen med en lett berøring på den vegghengte skjermen som avskjedshilsen. Huset reagerer umiddelbart: Lamper slukkes, og panelovnene går i sparemodus, innbruddsalarmen aktiviseres og dørene låses.

Med all enkelhet kan han fjernåpne dører, sjekke temperaturer, sjekke kamera i inngangspartiet, fra sin telefon. Vel hjemme igjen sørger et lett fingertrykk for å tenne relevante lamper og slå av alarmen.

Varmeovnene og badstuen ble aktivisert for en time siden for at det skulle være lunt og varmt til han kom hjem, slik han hadde programmert. Kjøkkenovnen ble satt på slik at pizzaen kunne settes rett inn. Lampene dimmes, en prosjektor senkes ned fra en luke i taket, et lerret ruller ned foran bokhyllene og markisene stenger sollyset ute. Filmen starter og huseieren nyter sitt smarte hjem.

Publisert: 28. februar 2013 | Enøk, Kronikk | Kommentarer er skrudd av for Smarthuset gir eieren kontroll, energireduksjon og energiproduksjon